Vær ikke bekymret!
En ny uro legger seg over landet. Statsministeren ber i dag nordmenn holde seg mest mulig hjemme. Spredningen av smitte i Europa og i flere byer i Norge er nå så stor at det er grunn til bekymring.
Mange kjenner seg maktesløse i en situasjon som denne. Vi har alle tatt våre forholdsregler og begrenset vår aktivitet. Klarer vi å unngå å bli smittet?
Landets retreatsteder tar smittevern på alvor og gjør alt for å trygge oss. Færre enn før får komme på hver enkelt retreat. Derfor er det ventelister på noen av retreatstedene.
Legge av uroen
Det vi alle kan gjøre, er å ta ekstra tid til bønn hjemme. Vi trenger å legge av oss uroen og få ny kraft.
«Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige, Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus». Fil 4, 4-7.
Gud er her. Vi kan også i dag vende oss til ham.
«Søken etter åndelighet er en følge av en reaksjon på den følelsen av meningsløshet, håpløshet og angst som fyller vår verden», skriver Wilfrid Stinissen i boken «Åndens terapi», s 13.
Nettopp i den situasjon vi er i nå, er det naturlig å søke Gud. Han forstår og ser vår situasjon.
Små tegn
«Hvis vi ikke har øye for de små tegn på Guds nærvær – et spebarns smil, barns sorgløse lek, venners oppmuntrende ord og kjærlige omtanke – kommer vi alltid til å være fristet til å fortvile», skriver Henri J. M. Nouwn i «Håpets såkorn», s 146.
Vi skal ikke miste motet. I stedet skal vi lete etter små ting som går bra og som vi kan takke for. Og vi kan alle ta en telefon til mennesker vi kjenner.
«Jeg priser din visdom, du som tar til deg det svake og skadede og legger din skatt i skjøre leirkar», skriver Margareta Melin som avslutning i sin bok «Å være den jeg er».
Håp til Herren
Vi kjenner oss skjøre, men er omsluttet av Guds omsorg. Derfor kan vi også frimodig be Salmenes bok 130:
«Fra dypet roper jeg til deg, Herre. Herre, hør min røst! Vend øret til mitt rop om nåde. Dersom du, Herre, vil gjemme på synder, Herre, hvem kan da bli stående? Men hos deg er tilgivelse, så vi skal frykte deg.
Jeg setter mitt håp til Herren, jeg lengter, jeg venter på hans ord. Min sjel venter på Herren, mer enn vektere på morgenen, vektere på morgenen. Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunn og kraft til å løse ut. Han skal løse Israel ut fra alle deres synder».